Hopp til innhold

Ett år siden dommen i Høyesterett – ingenting har skjedd på Fosen

Sjokket var stort da samene fikk medhold i Høyesterett. Konsesjonen til landets største vindkraftanlegg er kjent ugyldig. Nå demonstreres det mot at turbinene på Fosen fortsatt står som om ingen ting har skjedd.

Leif Arne Jåma, Storheia.

FIKK FULLT MEDHOLD: Høyesterett slo fast at utbyggingen av vindkraft i fjellene her på Fosen var i strid med menneskerettighetene og samenes rett til kulturutøvelse.

Foto: Ingrid LIndgaard Stranden / nrk

– Det er klart at turbinene skal ned. Dommen i Høyesterett er krystallklar, sier Leif Arne Jåma.

Han er reindriftssame på Fosen.

For akkurat ett år siden falt den enstemmige dommen i Høyesteretts storkammer som kom som et stort sjokk på både Statkraft og også på Olje- og energidepartementet (OED).

Gjennom flere år hadde reindriftssamene på Fosen prøvd å stå opp mot utbygginga.

Til tross for samenes protest sto landets største vindindustrianlegg på Storheia på Fosen ferdig i 2019.

De gikk til sak mot utbygger Fosen Vind, hvor Statkraft er største eier.

Les saken på samisk her.

Turbiner på Storheia, Fosen

Anleggsarbeidet startet på Storheia i 2016, og 80 turbiner ble reist. Turbinene ble satt i drift i 2019, og Storheia er landets største anlegg for vindkraft.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Samene mente etableringen av de store vindkraftanleggene Storheia og Roan ødelegger viktige vinterbeiteområder for reinsdyr.

Saken endte i Høyesterett og dommen var knusende.

Den slo fast at utbyggingen av anleggene Roan og Storheia på Fosen er et brudd på menneskerettighetene og samenes rett til kulturutøvelse.

Høyesterett kjente konsesjonen som OED hadde gitt, samt tillatelsen til ekspropriasjon, for ugyldige.

Les også Staten hjalp bare den ene siden i rettssak, nå strømmer kritikken på i Fosen-saken

Reinsdyr på Storheia, Fosen

Så ble det stille.

– Det er ikke gjort en eneste dritt for å forhindre dette folkerettsbruddet.

Det sier en oppgitt Torbjørn Lindseth. Han er styremedlem i gruppa Motvind Norge. De er blant dem som kjemper samenes kamp mot vindmøller.

Sammen med andre aktører har de arrangert støttearrangement den siste uka for å rette fokus mot ettårsmarkeringen.

Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er driften av Storheia og Roan en pågående krenkelse mot det samiske urfolket.

Demonstrerer for rettssikkerhet

Bakgrunnen for høyesterettsdommen er blant annet internasjonale forpliktelser gjennom artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

– For det første oppfatter Høyesterett dette som en såpass viktig sak at den blir behandlet i storkammer. I tillegg ble det en enstemmig dom. Det sier sitt, og gir et veldig tydelig signal om at menneskerettighetene står sterkt i Norge, sier Jåma.

Allerede i 2018 ba FN Norge om å stanse utbyggingen på Storheia av hensyn til urfolks rettigheter.

– Det som er nedbygd av beiteland for rein på Fosen har jo per definisjon gått tapt fordi staten Norge har trosset alle rettigheter, sier Lindset.

Tirsdag er det en stor markering på Eidsvolls plass foran Stortinget.

Motvind Norge og resten av støttespillerne er på plass for å markere sin misnøye med det som har skjedd, eller rettere sagt, ikke skjedd, det siste året.

Søndag kveld var det et lignende arrangement i Trondheim. Her deltok blant andre den samiske artisten Mari Boine. Hun sier hun ikke trengte langt tid på å bestemme seg for å stille opp.

– Jeg ønsker å gjøre folk oppmerksom på hva som foregår her. Jeg ønsker å stille det spørsmålet til Norge og regjeringen. Er dette en rettsstat verdig?

Mari Boine

Mari Boine holdt konsert under støttemarkeringa i Trondheim søndag kveld.

Foto: Morten Andersen / nrk

Boine synes det er fint å bruke navnet sitt for å få oppmerksomhet om saken.

Vil ha begge deler

Regjeringa sa i sommer at deres mål er å jobbe for ei løsning der man kan beholde både vindkraft og reindrift i området.

– Dommen sier ikke noe om hva som skal skje med vindparken, sa statssekretær Elisabeth Sæther (Ap), til NRK den gangen.

Reindriftssamene mener det er umulig.

– Vi er veldig utålmodige, sier Inge Danielsen. Han er leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), og også styremedlem i Motvind Norge.

– Etter vårt syn så bør vindkraftverkene rives og områdene bør revegeteres, sier han og fortsetter:

– Vi synes det er på tide at Regjeringa og Stortinget begynner å respektere folkeretten når det gjelder samer som et urfolk i Norge.

Tre år siden FN ba Norge om å stanse utbygging – uavklart hva som skjer med vindkraftsak

Olje- og energidepartementet: – Har noe tid

– Rettsvesenet er tydelig på at menneskerettighetene står sterkt i Norge, men myndighetene evner foreløpig ikke å ta det innover seg, sier Jåma.

Olje- og energidepartementet skriver blant annet følgende i et svar til NRK:

«I og med at domstolene legger til grunn at vindkraftverkene på Fosen først på sikt vil true reindriften og samenes rett til kulturutøvelse, mener staten at den har noe tid til å gjennomføre den forvaltningsmessige oppfølgingen av dommen. Reindriften har så langt ikke meldt om behov for midlertidige tiltak eller kompensasjon. Det videre arbeidet tar derfor sikte på å sikre et grundig kunnskapsgrunnlag som kan legge til rette for varige løsninger som står seg.»

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) skriver at departementet har oversendt et utkast til utredningsprogram til reindriften, og at målet er å sikre en løsning der drift av vindkraftverk kan opprettholdes samtidig som reindriftens rettigheter ivaretas.

Norske Reindriftsamers Landsforbund sier de har vært krystallklare hele tida på at de ønsker at vindturbinene rives, og reagerer på regjeringens mål.

Enten over eller under terskelen

Loven Høyesterett har tolka i spørsmålet kalles «menneskerettsloven». Artikkel 27 av denne loven er en såkalt «terskelbestemmelse». Enten er man over nivået for krenkelse, eller så er man under. Er man over terskelen, så åpner bestemmelsen generelt sett ikke for å veie hensyn opp mot hverandre.

For Fosen sin del handler det nå om at Norge må komme seg til et punkt hvor det ikke foregår krenkelse.

Saken ligger også til behandling i CERD, FNs rasediskrimineringsorgan.

I kjølvannet av dommen er det tatt til orde for at samerett bør bli obligatorisk ved juss-utdanningen.

Nå pekes det på en del tiltak Norge kan gjøre for å ikke havne i samme situasjon på nytt.

Befaring på Storheia med Sametinget, august 2022

Deler av Sametinget, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og politikere på befaring på Storheia september 2022

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / NRK

Les også To oljeplattformer kan få strøm fra omstridte vindkraftanlegg: – Uetisk, mener miljøbevegelsen